ITU Monitor er en kartleggingsstudie som utføres annethvert år, for å undersøke faglig og pedagogisk bruk av IKT på 7. trinn, 9. trinn og 2. trinn på videregående skole. ITU Monitor 2009 er den fjerde i rekken.
Hovedfunn
- Grunnskolen ligger fortsatt langt etter videregående skole når det gjelder å bruke IKT. Forskjellen er tydelig i forhold til
å ta i bruk IKT i faglig og pedagogisk arbeid. Skillet mellom grunnskole og
videregående skole ser ut til å øke, og i følge ITU Monitor 2009 har forskjellen aldri vært så stor. - Lærerne rapporterer om forholdsvis begrenset bruk av digitale læringsressurser.
- Datamaskiner er best integrert og brukes mest hyppig i faget norsk. Dette gjenspeiler også at datamaskin først og fremst brukes til skriving på alle trinn, mens lesing er den aktiviteten som øker på alle trinn blant elevene i studien.
- Vi ser digitale skiller mellom elever i studien både når det gjelder bruk av datamaskin og digital kompetanse. Skiller i digital
kompetanse er antydningsvis knyttet til elevenes skoleprestasjoner og
hjemmeforhold uttrykt i foresattes utdannelse. - Vi ser at kjennetegn ved skolene, som for eksempel hvordan skolens satsning på IKT er utformet, har påvirkning på elevenes digitale kompetanse.
Skoleeksempel: Vår digitale bokhylle på Hovet skole
Lærende nettverk mellom skoler og lærere kan gi muligheter for sam- arbeid og utvikling av ideer, ressurser og former for implementering av IKT i undervisning.Gjennom prosjektet Vår digitale bokhylle fikk Hovet skole i Porsgrunn et av sine prosjekter knyttet til Lærende nettverk samlet og dokumentert i en avansert PowerPoint-presentasjon hele skolens (1.-7. klassetrinn) arbeid med sammensatte tekster. I bokhylla kan man ved å klikke på ulike trinns mapper i et lysark åpne nye lysark som inneholder menyer med ulike mediefiler. Elevene som aktive innholdsprodusenter er gjennomgående i prosjektet, og med skolens egenproduserte bokhylle som ramme åpnes det for mange ulike innfallsvinkler til læring med ulike IKT-verktøy. Tredje- klassingene bruker for eksempel egne illustrasjoner og muntlig presen- tasjon i Photostory til å presentere eventyret “Trollkjerringa”.
Faglig bruk av datamaskin i skolen
Elever bruker IKT i ulik grad
Infrastruktur og tilgang til IKT-ressurser har lenge preget diskusjonen om IKT i skolen. ITU Monitor 2009 fremhever at hovedutfordringene i forbindelse med bruk av IKT i skolen ikke lenger dreier seg om infrastruktur, men handler om hvordan skole og lærere skal bruke IKT som et didaktisk redskap i undervisningen (jfr. Erstad og Quale, 2009). Dette er også i tråd med forskere som mener at datamaskiner på skolene ikke nødvendigvis endrer pedagogisk praksis, men at lærerne trenger muligheter og ressurser slik at de kan lære hvordan ny teknologi kan anvendes og utnyttes i læringsaktiviteter på skolen (eks. Cuban, 2001).
Det er likevel verdt å merke seg at selv om undersøkelser viser at antallet PC-er per elev i Norge er på verdenstoppen, er ulikhetene mellom skolene fortsatt stor.
Store variasjoner i tidsbruk mellom elever, skoler og trinn:
- Halvparten av elevene på VG2 svarer at de bruker data- maskin 10 timer eller mer i uken på skolen
- I grunnskolen svarer kun 6 prosent på 7. trinn og 1 prosent på 9. trinn at de bruker datamaskinen 10 timer eller mer i uken på skolen
- Det har vært en tydelig økning i andel elever på VG2 som bruker datamaskinen mer enn 4 timer hver uke fra 2005 til 2009. Nå svarer hele 8 av 10 elever på VG2 at de bruker datamaskinen 4 timer eller mer i uken på skolen.
- Til sammenligning bruker 11 prosent på 7. trinn og 19 prosent av elevene på 9. trinn datamaskinen 4 timer eller mer per uke. Dette markerer en nedgang i denne elevgruppen i forhold til ITU Monitor 2007. Flertallet av elevene på 7. trinn og 9. trinn bruker datamaskinen inntil 3 timer i uken.
87 prosent av elevene på VG2, 80 prosent av elevene på 9. trinn og 85 prosent av elevene på 7. trinn sier seg helt eller
delvis enig i at de har tilgang til datamaskin på skolen når de har behov for det. Det kan tyde på at elevene har gode
muligheter for å bruke datamaskin, forutsatt at lærere gir oppgaver og aktiviteter hvor det er behov for datamaskin.
Det er likevel verdt å merke seg at svaret på spørsmålet henger sammen med hvilken skole elevene går på; på skol- er
hvor datamaskin brukes lite i undervisningen vil behovet for tilgang også være mindre. Dette gjør at elever på skoler med
svært ulik infrastruktur og bruk av IKT i undervisning kan ha noenlunde samme opplevelse av tilstrekkelig tilgang ved behov.
Læreres bruk av datamaskin på skolen
- Nesten tre av ti lærere i videregående bruker data- maskin mer enn 9 timer i uken.
- 12,5 prosent av lærere i videregående bruker data- maskin mer enn 13 timer i uken.
- Lærere på 9. trinn rapporterer om mindre bruk av tid til datamaskin i undervisningen i 2009 enn i 2007, mens lærere på 7. trinn har passert lærere på 9. trinn når det gjelder tidsbruk.
Lærere i VG2 bruker datamaskin i fagene langt mer enn lærere i grunnskolen. Det er mest daglig bruk i norsk engelsk og samfunnsfag, og særlig lærere på VG2 bruker oftest datamaskin daglig. De bruker datamaskin i fagene i mye større grad enn kolleger på 7. og 9. trinn.
Skoleeksempel: Niséblokka på Tveten skole
Tveten skole i Porsgrunn jobbet i Lærende nettverk særlig med sammensatte tekster i norsk, og tok utgangspunkt i novellesjangeren
og personkarakteristikker for Nisé- blokka. Elever i niende klasse skapte karakterer som
fikk virtuelle leiligheter i en PowerPoint-presentasjon. Karakterene ble utstyrt med personlige egenskaper av elevene, og
fysiske egenskaper og omgivelser ved å skape avatarer og leiligheter i arenaer som spillet The Sims og ikea.no. Klassen skapte
dermed en “blokk” med klikkbare leiligheter hvor man får innblikk i beboernes liv.
Skoleutvikling med IKT
Lærerne fremhever “prøving og feiling” som en nyttig lærings- form for IKT. Dette er ikke unikt for norske skoler. Uformelle læringsaktiviteter som prøving og feiling eller kollegaveiled- ning for å utvikle lærerkompetanse i bruk av IKT, har uansett sine begrensninger. For det første kan uformell læring føre til en mer privatisert bruk av IKT i utdanning (Cuban, 2001; ITU Monitor, 2007). For det andre kan viktige områder bli glemt eller neglisjert gjennom uorganisert opplæring. For det tredje krever uformell læring støtte fra kompetente kolleger, hvis ikke kan misforståelser og feilaktige prosedyrer bli reprodusert uten at det stilles spørsmål ved dette. For det fjerde er det en ulempe at kompetanseutviklingen ikke inngår i skolens strategiske satsning på utvikling av lærerkompetanse.
Det er viktig å sette kompetanseheving av lærere inn i en mer langsiktig plan slik at kompetanseheving kan kobles opp mot
og inngå i skolens mål, visjoner og planer for en fremtidig digital kompetent skole. Intern opplæring (som f.eks. kollega-
veiledning og interne kurs) bør også struktureres og settes inn i mer organiserte, og kanskje mer formaliserte former.
Funn fra ITU monitor 2009 viser at når skoleleder setter av res- surser til integrering av fagspesifikke læremidler i undervisnin-
gen, har også skolens elever gjennomgående en høyere skåre på prøven i digital kompetanse. Dette er særlig interessant
sett opp mot funn fra skolelederne i ITU Monitor 2007, der midler
til en slik målrettet innsats, hadde en sterk sammenheng med kjennetegn på den ”digitalt kompetente skolen” (jfr. Arnseth,
Hatlevik, Kløvstad, Kristiansen, & Ottestad, 2007).
Både ITU Monitor 2007 og ITU Monitor 2009 viser at norsk skole er på rett vei når det gjelder dekning av datamaskiner for
elevene. For at elever og lærere skal utvikle digital kompetanse er det en viktig forutsetning at de har tid og mulighet til
å bruke datamaskin, og så godt som alle elever i kartleggingen mener de har mulighet til det. Tilgjengelige datamaskiner
er en forutsetning for læring og undervisning med IKT, men samtidig er det ikke et tilstrekkelig premiss for pedagogisk og
faglig bruk av IKT.
Bedre læring krever mer enn god tilgjengelighet og en data- maskin per elev. At det samtidig gjennomføres kompetansehev- ing
hos lærere, at infrastrukturen er tilstrekkelig og at skolen og læreren har utviklet tydelige læringsmål, er avgjørende for
å lykkes. Videre viser ITU Monitor 2009 at en motivert og kom- petent lærer som har støtte fra skoleledelsen har langt bedre
forutsetninger for å ta i bruk digitale verktøy i undervisningen. Brukes disse på en systematisk faglig og pedagogisk måte
virker verktøyene inn på skoleprestasjonene og elevens digitale kompetanse.
ITU Monitor viser med andre ord i 2009, som i 2007, at prestasjoner innenfor de målte formene for digital kompetanse er nært
knyttet til generell mestring av skolens ordinære læringssituas- joner. Siden prøven i digital kompetanse er skolefaglig orien-
tert, er det da de skoleflinke som får bedre prestasjoner. Videre viser dataene i ITU Monitor 2009, at det å lykkes på
skolen er nært knyttet til foresattes utdanningsnivå, noe som bekreftes i funn fra det siste tiårets skoleforskning i Norge
(se SSB, Skole- resultater 2004–2009).
Vi kan ikke utelukke at vi ser konturene av et digitalt skille hvor noen elever mestrer skolefag og anvendelse av digitale verktøy på skolen, mens andre elever ikke gjør det. Med andre ord: en elev fra et ressurssvakt hjem, som går på en videregående skole som gir lite støtte for læring med IKT etter endt utdan- ning, løper en høy risiko for å kunne mangle viktig kompetanse- former som kreves i arbeidsliv eller høyere studier.
For å lykkes med å skape en skole med digitalt kompetente elever og lærere må:
- drift og innkjøp av infrastruktur profesjonaliseres.
- IKT-ansvarlig i full stilling øker elevenes digitale kompetanse.
- skolens ledelse aktivt og systematisk forholde seg til bruk av IKT som et peda- gogisk anliggende, ikke bare administrativt
eller organisatorisk, og prioritere ressurser deretter.
- læreres kompetanseheving løftes ut av fasen med individuell prøving og feiling. Systematikk og langsiktig planlegging sammen med individuell kartlegging av behov for kompetanseheving er viktig.
- digitale læringsressurser tas i bruk der det gir mening. skole, kommune og fylke sammen utvikle pedagogiske planer for bruk av IKT, der også en systematisk satsning på lærerenes kompetanseheving inngår.
Anbefalt litteratur
Arnseth, H. C., Hatlevik, O. E., Kløvstad, V., Kristiansen, T., & Ottestad, G. (2007).ITU Monitor 2007 - Skolens digitale tilstand 2007. Oslo: Universitetsforlaget. Cuban, L. (2001). Oversold & underused. Computers in the classroom. Cam- bridge, MA: Harvard University Press. Erstad, O. & Quale, A. (2008). National Policiees and Practices on ICT in Educa- tion: Norway. In T. Plomp, R. E. Anderson, N. Law & A. Quale (eds.). Cross-Nation- al Information and Communication Technology. (pp. 551-567). Charlotte,
North Carolina: IAP Erstad, O., Søby, M., Kløvstad, V., & Kristiansen, T. (2005). ITU Monitor 2005 -På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen. Oslo: Universitetsforl. Hatlevik, O. E., & Arnseth, H. C. (2008). Vurdering av digital kompetanse – kartlegging av digital kompetanse ved bruk av flervalgsoppgaver. Digital kom- petanse. Nordic Journal of Digital Literacy, 3(4), 285 - 293. Hægeland, T., Kirkebøen, L. J. & Raaum, O. (2009). Øre for læring – Ressurser grunnskole og videregående opplæring i 2003 – 2008. Rapport 2/2009. Oslo: Frischsenteret. ITU (2005). Digital skole hver dag. Oslo: Forsknings- og kompetansenettverk for IT i Utdanning. Krumsvik, R. J. (2007). Digital læringsrevolusjon? I R. J. Krumsvik (Ed.), Skulen og den digitale læringsrevolusjonen (pp. S. 13-17). Oslo: Universitetsforlaget. OECD (2006). Are students ready for a technology-rich world? : what PISA studies tell us. Paris: OECD. Ottestad, G. (2008a). Schools as Digital Competent Organizations: Developing Organisational Traits to Strengthen the Implementation of Digital Founded Peda- gogy. International Journal of Technology, Knowledge and Society, 4(4), 10. Ottestad, G. (2008b). Visjoner og realiteter. Bruk av IKT i matematikk og naturfag på åttende trinn. IEA SITES 2006. Norsk rapport. Oslo: Forsknings- og kompetan- senettverk for IT i utdanning.
